Kystlaget Øster Riisøer overtok låven på Randvik i 2020 og har gjennom fem år lagt ned
tusenvis av dugnadstimer for å gi låven et nytt liv.
Kystlaget har som mål å legge til rette for en levende og bærekraftig kystkultur i Risør og låven skal være stedet der vi vil realisere dette målet. Gjennom kursvirksomhet og kunnskapsdeling skal vi legge til rette for et bredt samarbeide med andre lag og organisasjoner. Kystlaget driver allerede i dag kurs- virksomhet som omfatter opplæring i bygging av pram, reparasjon, vedlikehold og restaurering av trebåter (kystlaget disponerer fem småbåter), knivmaking, tauverksarbeid, dreiing, bruk av bakerovn, flatbrødbaking, sying av bunad mm.
Vi vet med sikkerhet at det har vært drevet gårdsdrift på Randvik de siste 400 år, og de fleste eierne, særlig på 1800-tallet, har vært borgere med virksomhet knyttet til byen, gården har for dem først og fremst vært som lystgård og sommerbolig, og driften av kan vel for flere av dem ha vært en hobby og et tilskudd til husholdningen.
Skriftlige kilder forteller at den første som bodde på Randvik var Peder Aagesen i 1601.
Trelasthandelen med utlandet tok seg opp fra 15–1600 årene og det førte til at bosettingen på gården vokste til det som senere skulle bli kjøpstaden Risør. Byen er altså, i følge Søndeled gårdshistorie bind III, bygget på gården Randviks grunn. Om navnet Randvik antar professor Oluf Rygh, arkeolog, stedsnavngransker og historiker, at det også i gammelnorsk tid har vært skrevet på samme måte og at navnet er avledet av rond, som betyr rand eller kant der gården ligger helt ytterst på nordsiden av Sandnesfjorden og har Grundesund som nærmeste nabogård.
Som en kuriositet kan nevnes at det i forbindelse med gravearbeider til nytt renseanlegg ble funnet bearbeidet flint. Noe som kan tyde på at området har vart bebodd i steinalderen, altså i en periode som strekker seg fra istiden ca. 9500 til 3900 f.Kr. Hele området her nede med grunne strender mot øst og vest må jo ha vært ideelt med tanke på lune havner og boplasser.
